Jakter revansje under Jukola.

 

Det var nattsvart og bekmørkt for KOK på de fire første etappene av helgens 10mila.

Med retningsfeil og bomturer forsvant tetkjenning og seiersdrøm.

Og med dagens nymotens GPS-tracking publisert på den store verdensveven er kart og veivalg, som i tidligere tider forsvant innerst i skapet, gikk rett i bøtten sammen restavfallet eller i beste fall ble spart til neste «kartbrenning», tilgjengelig for all verden.

Nå er det evaluert, analysert og lagt i skuffen for erfaring. Vi ser fremover, for en brenner som kjent aldri kart, men vi har et brennende ønske om revansj.

Under 10mila begynte oppreisningen fra 5. etappe natt til søndag, ved stafett-Jostein, og fortsatte stafetten ut.

Tre beste etappetider, i tillegg til ytterligere tre solide løp på de siste etappene, fikk KOK-skuta på rett kjøl.

Selv om både Jostein og Baptiste, på 5.- og 6. etappe, løp med mindre press og mer dagslys enn sine etappekollegaer i front av stafetten, er det fremst av alt sterk ryggrad og minst like høy lagmoral som gjør at en blør for drakten og løfter laget fra 88. plass til 22. plass i løpet av de første timene av søndagsmorgenen.

Sammen med de to allerede nevnte viser det Martin, på nest siste etappe, med beste etappetid at han kan mer enn å sjarmere ungpikehjerter, og gir KOK-laget tre «etappeseire».

Mager trøst for et lag med uttalte mål om seier, men at en løper i paritet med vinnerlaget halve stafetten vitner i det minste om kapasitet.

Når en samtidig, med drøye 30 dager til startskuddet smeller for Jukola, kan kose seg med tidligere verdensmester Holger Hotts etappetid på andrelaget under 10mila, er det bare å starte tankeleken om hvem som skal være med på førstelagsmoroen i de tusen sjøers land.

Det er uansett hevet over tvil at Kalevan Rasti og Halden skal få se at KOK-gutta både kan brette 1:10 000 kart i størrelse A1, og i tillegg finne frem på dem.

Måtte vi banke alle!