Uttaksløpene for USAs JWOC-lag fant sted i Folsom, California i nærheten av Sacramento og jeg var så heldig å kunne delta. Uttaksløpene var tre løp som var en del av det årlige California O-Week (COW), et arrangement med syv løp som går over ni dager. http://baoc.org/wiki/Schedule/2018/COW Bay Area Orienteering Club stod for de fire første dagene som fant sted nord og nordøst for San Francisco, samt en urban mellomdistanse som ble arrangert ved Mills College i Oakland.
Vi landet i San Francisco på tirsdag og jeg fikk med ett løp som en oppvarming selv om dette ikke var uttaksløp. Sprinten, eller «urban mellomdistansen» var interessant, løypa var på 4.2 km. Jeg var skeptisk, men løypeleggeren klarte å utnytte maksimalt den komplekse utformingen av bygningene sammen med det store skogholtet. Korte avstander mellom postene og et variert terreng gjorde at den lange sprinten ikke ble kjedelig.
Lang- og mellomdistanse fant sted ved Deer Creek Hills, et område bestående av åpne enger og slake bakker. Etter langdistansen hadde jeg ikke blåmerker og flenger som vanlig, men jeg var helt andpusten. Jeg måtte bruke beina og holde fokus på retningen og på neste post. Her gikk det på kompassbruk og kurver. Det var lite forskjell i vegetasjon eller detaljer i terrenget. Det gikk utrolig fort, med høyt tempo og presis kompasslesing.
Mellomdistansen var mer teknisk utfordrende enn langdistansen. Ved å bruke ulike områder av terrenget og redusere avstanden mellom postene, klarte løypeleggerne å lage løyper som krevde fokus og rask tenkning. Disse ferdighetene komplimenterer terrenget, da det er lett å løpe raskt, men løperne må også holde kontakten med kartet. Jeg var imponert over hvordan løypeleggerne klarte å tvinge oss løpere til å ha to forskjellige «mindset» i samme terreng med bare små justeringer i løypene.